"Big in Japan", synger Aphaville, og det er usikkert hva de egentlig mener med det. Følelsen av å være stor er ikke den man lett sitter igjen med i Japan, et land som er befolket av langt mer enn 120 millioner mennesker. Etter flere dager som turist i Tokyo er det flere inntrykk som sitter igjen.
I en liten, men passe stor leilighet i Kyodo, en av Tokyos forstader, sitter reisefølget og jeg. Når vi ikke sitter her, er vi ute og utforsker byen, nærområdet, gatene. Foreløpig har jeg observert en rekke ting som skiller seg betydelig fra hjemlandet. Japanerne ser ut til å ha sans for å skyve ting til siden, spesielt dører. Bestikk med kniv og gaffel er en sjeldenhet, og det er et must å kunne manøvrere spisepinner ved måltidene. De fleste forstår lite og snakker enda mindre engelsk. Like lite forstår vi deres språk og tegn, og det kan være en utfordring å tyde seg frem på kart og restaurant-menyer. Det er overraskende hvor lett ting lar seg løse, til tross for hinder i kommunikasjonen. Japanerne snakker høflig i vei på sitt morsmål, vi sier vårt på engelsk og i de aller fleste situasjoner (!) kommer man frem til en enighet. Toalettene her nede imponerer gang på gang, og trenger (nesten) et helt kapittel for seg selv...
 |
| Det eneste bildebeviset for at jeg har vært i Tokyo, foreløpig. |
 |
| Utsikt fra Kyodo. Veien inn til by og skyskrapere går via t-banen. |
107E564F-47AD-4606-8999E25DABB80299-54D76827-4D69-43DE-8515D87DCB75764A
Så kult. Det landet har jeg lyst til å besøke også. Godt å høre at dere finner ut av det :)
SvarSlett