Panikk - i siste liten

Beundret flamingoer i dyreparken. Check!

Med ett går det opp for oss at dagen vi har gått og ventet og lengtet etter, er skremmende og gledelig nær. Om et døgn er hjemreisen en realiet, og Tokyo et tilbakelagt kapittel. Det er nå det gjelder! For igjen står alle de tingene vi pent har utsatt, inntil videre. Det er ingen tid å miste.

En mild panikk brer seg i kroppen. Det er mange punkter igjen på listen over ting vi skulle teste under oppholder i Japan. Rikelig av tid har blitt til hastverk. Den siste uken har på et umerkelig vis passert. Vi skulle smake på de underlige konfekt-kulene ingen aner hva er. Jeg har stålsatt meg for å prøve bidet-funksjonen på toalettene, for å se om det er like avhengighetsskapende som påstandene sier. Vi skulle besøke et Slot-eri og spille bort tusenvis av yen, og drikke sake til det svartnet.

Det er heldigvis mye vi har gjennomført og krysset av. I Shimo-Kitazawa har vi gått i ring til vi ble svimle og ofte er det ved ren tilfeldigheter at vi har snublet over de mest sjarmerende spisesteder. Mer enn noe annet har vi investert tid i å se på fottøy, det er ikke få av skobutikker i Tokyo. Flere dager har gått til grundige undersøkelser rundt hvilke sko broren til Kamilla skal få (familien hennes lider åpenbart av et ustanselig behov etter joggesko). En kveld kjørte vi fullstappet t-bane og måtte dyttes inn for å få plass på vognen. Og jeg har personlig vært vitne til at Kamilla har smakt på så mangt, både av ting vi vet - og ikke vet - hva er. Noe har kommet opp, det meste har gått ned.

Alt hva vi ikke får gjort nå kan vente til neste gang. En vakker dag, muligens i fjern fremtid, skal vi vende tilbake til denne travle, folksomme storbyen og ikke minst utforske resten av Japan.

Se havet, i Kamakura. Check!

Besøkt vintagebutikker i Shimo-Kitawava. Check!

Kjøpt en brukt jakke og ta med hjem. Check!