Blogging er blitt vår tids vanligste måte å spre dagbok-notater, meninger og tanker. Det er mange gode grunner til å avstå fra denne (tilsynelatende) desperate søken etter oppmerksomhet. Har man verken noe som er interessant eller informativt å dele med omverdenen, bør man muligens holde det på innsiden av sin egen skalle, eller i det minste innenfor omgangskretsen (altså, de som ikke dømmer deg for hardt etter hva du mener).
Mitt liv, min hverdag har nok minimalt med underholdningsverdi. Jeg har svært lite tid, særlig fri-tid, og som kokk foretrekker jeg å gjenta de samme middagsrettene om og om igjen. Dagens antrekk er gjerne tilnærmet det samme som gårsdagen, og varierer videre etter vær, humør og årstid. Det hender jeg maler ansiktet mer enn nødvendig før jeg går ut, men som regel ikke. Med andre ord; livet mitt er under gjennomsnittet overfladisk og interessant. Hadde jeg bare vært frue (:gift kvinne) kan det hende at saken var en annen. Fruer ser nemlig ut til å ha mye på hjertet; Fotballfrue, Komikerfrue, Supporterfrue, Treningsfrue, Perfekt Bærumsfrue, Fitnessfrue og flere kan bekrefte dette.
En god grunn har jeg. I anledning min ekskursjon til Japan, har jeg lovet en del av mine tilhengere (eller venner, som dere først og fremst er) at det skal oppstå en blogg. Vage løfter har nå blitt til virkelighet, og med dette fødes det første innlegget. Slik kan vi dokumentere at vi lever, og opplever. Om den skulle overleve når hverdagen hjemme igjen er en realitet, får tiden vise. Hei, Bloggen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar